»Gaba»- kvinnelig skaperkraft.

https://www.nnkm.no/nb/utstillinger/g%C3%A1ba-%E2%80%93-kvinnelig-skaperkraft

»Å hele» nr 1 og 2 er innkjøpt av Nord Norsk Kunstmuseum 2023. De stilles ut under utstillingen »Gaba» – Kvinnelig skaperkraft på NNKM 10.03.23 – 18-02.24. Gába er det nordsamiske ordet for en dyktig kvinne som har spesielle kunnskaper og ferdigheter og stor kløkt – en kvinne med skaperkraft. Denne utstillingen presenterer verk av nålevende kunstnere. Noen identifiserer seg som samiske, andre som nordnorske. Alle kunstnerne forteller historier gjennom materialbaserte objekter med sterk tilknytning til nord, enten det er steder ved kysten eller i innlandet. Alle har gába-kraften.

«Gába» utstillingen er fordelt på tre saler som er viet hver sin tematikk: «Sorg», «Kvinnelig selvstendighet» og «Havet vårt».

«Sorg»

Sorg er en følelse som er knyttet til tap av noe eller noen man er glad i. Hvordan håndterer vi sorg? Finnes det en forbindelse mellom tekstiler – objekter man kan kle seg i–og sorg? Tekstiler kan gi uttrykk for følelser som sinne, tristhet og glede. Kunstnerne i denne delen av utstillingen viser at materialet bærer på fortellinger videreføres i verkene deres. Ull er ikke bare ull, men noe som blir overlevert fra tidligere generasjoner med kvinner. Fordi man bærer ullen tett på kroppen, får den et intimt preg. Er det riktig at tiden leger alle sår? Hvor mye tid ble lagt ned i de repetitive teknikkene som ble brukt til å lage disse verkene – i form av sying, hekling og veving? Hva skjer under arbeidet? Den tause kunnskapen i disse verkene er et reservoar av muligheter.

Markant skille i mitt kunstnerskap.

I 2019 oppsto et markant skille i hennes kunstnerskap. Nilsen reiste til en berbisk landsby, Assersif i Marokko, hvor hun nå arbeider med produksjon til sin nye skulpturserie «Å hele» – en personlig opplevelse som forteller om sorg.

»Killi Olsen & Venner», KUK i Trondheim.

Verket »Å hele» nr 1 og 2 stilles ut på KUK 17.09.22.

Å hele

År 2019 reiste jeg til et nytt sted, en berbisk landsby Assersif i Marokko. Der traff jeg to veversker, Zeina og Kalish som vevde tepper av gjenbruksmaterialer fra klær og tekstiler. De viste meg en gammel vev og ull tepper som forrige generasjon berber kvinner hadde laget. Veven bestod av grener fra det tradisjonelt mytiske og hellige treet Argan som vokste i landsbyen, og ullen i teppene stammet fra sauene som beitet der for 50 år siden. I dag er denne tradisjonen i landsbyen nesten tapt.

En ung gutt ga meg ullgarnet som bestemoren hans hadde tatt vare på, ferdig kardet og spunnet av forrige generasjon berbiske kvinner. Jeg klipte garntrådene og tegnet markeringene i renningen. Zeina og Kalij satt sammen og vevde innslag og knyttet trådene. Uten felles språk lagde vi teppene til skulpturene.

Da jeg bearbeidet teppene, ved å brette, pakke inn og knytte sammen, følte jeg nærhet, kjærlighet og omsorg til formene jeg kom frem til. Jeg hadde nylig opplevd en stor sorg.

Denne prosessen med materialet, møtet med den unge gutten, berber kvinnene og deres tradisjon, og mitt sorgarbeid handler om å hele, og gjøre noe helt.

Utstilling Killi Olsen og venner